Forskjell mellom versjoner av «Fri programvare»

(Lagt til forklarende avsnitt om de fire frihetetene)
Linje 12: Linje 12:
 
Definisjonen over er oversatt fra engelsk, og er hentet fra [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fri_programvare&oldid=8609489 Wikipedia]. Artikkelen på Wikipedia har mye informasjon om emnet.
 
Definisjonen over er oversatt fra engelsk, og er hentet fra [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fri_programvare&oldid=8609489 Wikipedia]. Artikkelen på Wikipedia har mye informasjon om emnet.
  
Denne definisjonen kan virke unødvendig komplisert. Hvorfor skal vanlige databrukere bry seg om å studere hvordan programmene de bruker virker? Svaret er ganske enkelt: Frihet 0 gir deg som databruker frihet til å bruke programmet. Frihet 1, 2 og 3 sikrer at de som ønsker å lagre og forbedre programmene kan gjøre det uten å være redd for at andre skal utnytte arbeidet deres på en måte de ikke ønsker. Man kan si at de tre siste frihetene er en forutsetning for Frihet 0. Som databruker har kanskje Frihet 0 størst betydning for deg. Da er det viktig å huske at lite eller ingen fri programvare ville være tilgjengelig uten Frihet 1, 2 og 3.
+
Denne definisjonen kan virke unødvendig komplisert. Hvorfor skal vanlige databrukere bry seg om å studere hvordan programmene de bruker virker? Svaret er ganske enkelt: Som databruker har kanskje Frihet 0 størst betydning for deg. Da er det viktig å huske at lite eller ingen fri programvare ville være tilgjengelig uten Frihet 1, 2 og 3. Frihet 0 gir deg som databruker frihet til å bruke programmet til det du vil. Frihet 1, 2 og 3 sikrer at de som ønsker å lagre og forbedre programmene kan gjøre det uten å være redd for at andre skal utnytte arbeidet deres på en måte de ikke ønsker. Man kan si at de tre siste frihetene er en forutsetning for Frihet 0.
  
 
Fri programvare omtales på engelsk både som 'free software' og 'Open Source Software'. The Open Source Initiative har laget en egen [http://opensource.org/docs/osd definisjon], som igjen er basert på [http://www.debian.org/social_contract#guidelines Debians retningslinjer for fri programvare]. Debianprosjektet har også laget en god forklaring på [http://www.debian.org/intro/free hva fri betyr]. Forvirringen rundt terminologi skyldes i stor grad språklige spissfindigheter i forhold til betydningen av det engelske ordet 'free'. På norsk fungerer begrepet 'fri programvare' etter hensikten. Sammenlign for eksempel [http://www.debian.org/intro/free.en.html denne engelske teksten] med [http://www.debian.org/intro/free.nb.html den norske oversettelsen].
 
Fri programvare omtales på engelsk både som 'free software' og 'Open Source Software'. The Open Source Initiative har laget en egen [http://opensource.org/docs/osd definisjon], som igjen er basert på [http://www.debian.org/social_contract#guidelines Debians retningslinjer for fri programvare]. Debianprosjektet har også laget en god forklaring på [http://www.debian.org/intro/free hva fri betyr]. Forvirringen rundt terminologi skyldes i stor grad språklige spissfindigheter i forhold til betydningen av det engelske ordet 'free'. På norsk fungerer begrepet 'fri programvare' etter hensikten. Sammenlign for eksempel [http://www.debian.org/intro/free.en.html denne engelske teksten] med [http://www.debian.org/intro/free.nb.html den norske oversettelsen].

Revisjonen fra 19. apr. 2011 kl. 11:29

Informasjon.gif Under utvikling! Denne siden er under utvikling og ble sist oppdatert 19.04.2011 av Nbofh . Artikkelen kan eksistere på engelsk. Se etter en språklenke i menyen til venstre.

Klikk her for å få en oversikt over fri programvare som er omtalt på denne wikien.

Hva er fri programvare?

Fri programvare er programmer som gir deg som databruker rettigheter og friheter på en annen måte enn vanlig proprietær programvare. Disse frihetene er definert av Free Software Foundation, og tar utgangspunkt i følgende fire grunnfriheter:

  • Frihet 0: Friheten til å kjøre programmet uansett hensikt
  • Frihet 1: Friheten til å studere hvordan programmet virker og tilpasse det til sine behov
  • Frihet 2: Friheten til å distribuere kopier for å hjelpe andre
  • Frihet 3: Friheten til å utgi sine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte

Definisjonen over er oversatt fra engelsk, og er hentet fra Wikipedia. Artikkelen på Wikipedia har mye informasjon om emnet.

Denne definisjonen kan virke unødvendig komplisert. Hvorfor skal vanlige databrukere bry seg om å studere hvordan programmene de bruker virker? Svaret er ganske enkelt: Som databruker har kanskje Frihet 0 størst betydning for deg. Da er det viktig å huske at lite eller ingen fri programvare ville være tilgjengelig uten Frihet 1, 2 og 3. Frihet 0 gir deg som databruker frihet til å bruke programmet til det du vil. Frihet 1, 2 og 3 sikrer at de som ønsker å lagre og forbedre programmene kan gjøre det uten å være redd for at andre skal utnytte arbeidet deres på en måte de ikke ønsker. Man kan si at de tre siste frihetene er en forutsetning for Frihet 0.

Fri programvare omtales på engelsk både som 'free software' og 'Open Source Software'. The Open Source Initiative har laget en egen definisjon, som igjen er basert på Debians retningslinjer for fri programvare. Debianprosjektet har også laget en god forklaring på hva fri betyr. Forvirringen rundt terminologi skyldes i stor grad språklige spissfindigheter i forhold til betydningen av det engelske ordet 'free'. På norsk fungerer begrepet 'fri programvare' etter hensikten. Sammenlign for eksempel denne engelske teksten med den norske oversettelsen.

Hvorfor bør vi bruke fri programvare?

Fri programvare gir deg som sagt en del rettigheter. Man kan bruke programmet som man vil, installere det på hvor mange maskiner man vil, og dele det med andre. Man er fri til å lære om hvordan programmet er laget, og man kan endre eller forbedre programmet hvis man vil det.

Hvorfor velge fri programvare ved UiB

UiB har kjøpt lisens for mange programmer for alle sine studenter og ansatte. Det kan likevel være interessant å velge fri programvare isteden for de proprietære programmene. Her er noen grunner til hvorfor:

  • Man kan fortsette å bruke fri programvare selv om man ikke arbeider eller studerer ved UiB lenger
  • Man kan bruke fri programvare til andre ting enn det som er relatert til arbeidet ved UiB
  • Man kan installere og bruke programvaren på så mange maskiner man vil
  • Samarbeidspartnere i inn og utland kan benytte den samme programvaren uten ekstra kostnad
  • Det er ingen begrensninger i forhold til å ta med seg programvaren når man reiser på studietur
  • Noen ganger fungerer fri programvare bedre enn annen programvare
  • Noen funksjoner er bare tilgjengelige i fri programvare

Det er også et økonomisk aspekt ved bruk av fri programvare. Man fjerner selvsagt ikke alle kostnader ved å bruke fri programvare; programvaren skal driftes i et stordriftsmiljø, og opplæring og brukerstøtte koster fortsatt penger. Disse kostnadene påløper enten man bruker fri eller ufri programvare. Likevel er det store økonomiske fordeler ved å bruke fri programvare:

  • Det er ingen lisenskostnader
  • Det er heller ingen kostnader til administrasjon av lisenser

Man trenger altså ikke være bekymret for at man kjøper for få eller for mange lisenser. Og man trenger ikke tenke på om man bruker for mange instanser av programmet samtidig. Man kan kort og godt bruke programmet til det man vil, når man vil, og så mye man vil. I en stor organisasjon som UiB er dette veldig kostnadsbesparende.

Er det trygt å bruke fri programvare?

Vanligvis stoler vi på at selskapet som selger programvaren går god for at den virker etter hensikten, og at programmet ikke ødelegger datamaskinen for oss. Med fri programvare er det ofte ikke noe slikt selskap man kan stole på. Er det da trygt å bruke fri programvare?

Det er ikke mulig å gi et generelt svar på dette. Det beste er å tenke seg om, og vurdere situasjonen i hvert enkelt tilfelle. Her er noen punkter som kan være verdt å sjekke når man skal vurdere kvaliteten på fri programvare:

  • Kjenner du noen som bruker programmet?
  • Har du hørt om programvaren før?
  • Er programmet en del av en anerkjent distribusjon av GNU/Linux?
    • Man kan for eksempel sjekke hovedpakkekatalogene til Debian. Det skal mye til å få et virus eller en trojansk hest inn i katalogene til Debian/Stable main.
    • Det samme gjelder nok for andre distribusjoner.
  • Ser programmet ut til å ha et sunt og levende fellesskap av utviklere?
    • Et sunt fellesskap lar alle komme til orde, og sensurerer ikke eventuelle kritiske røster.

IT-Avdelingen ved UiB kan ikke gi noen garantier for fri programvare som er omtalt på disse sidene. IT-Avdelingen kan heller ikke gi garantier for proprietære programmer. Nesten all programvare, enten den er fri eller ufrie, leveres med såkalt 'Disclaimer of Warranty' og 'Limited Liability'. Få, om noen, selskaper garanterer for 'Fitness for a particular purpose'. All programvare skal brukes i henhold til programmets lisens, End User License Agreement (EULA) og Terms of Sevice (ToS).

Oppfordring

Hvis du har fri programvare du bruker i arbeidet eller studiene ved UiB, vil vi gjerne at du skriver noe om det på diskusjonssidene til denne artikkelen.