Fri programvare

Fra ithjelp
Hopp til: navigasjon, søk


Informasjon.gif Har du lyst til å gi oss en Tilbakemelding på denne siden?

Viktig melding.gif Trenger oversettelse! Denne siden eksisterer kun på norsk eller er mer innholdsrik på norsk og trenger oversettelse. Translate this page with Google:

Ta meg heller til

Hva er fri programvare?

Fri programvare er programmer som gir deg som databruker rettigheter og friheter på en annen måte enn vanlig proprietær programvare. Disse frihetene er definert av Free Software Foundation, og tar utgangspunkt i følgende fire grunnfriheter:

  • Frihet 0: Friheten til å kjøre programmet uansett hensikt
  • Frihet 1: Friheten til å studere hvordan programmet virker og tilpasse det til sine behov
  • Frihet 2: Friheten til å distribuere kopier for å hjelpe andre
  • Frihet 3: Friheten til å utgi sine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte

Definisjonen over er oversatt fra engelsk, og er hentet fra Wikipedia. Artikkelen på Wikipedia har mye informasjon om emnet, både på norsk og engelsk.

De fire frihetene i praksis

Som databruker har kanskje Frihet 0 størst betydning for deg. Frihet 0 gir deg som databruker frihet til å bruke programmet til det du vil. Da er det viktig å huske at lite eller ingen fri programvare ville være tilgjengelig uten Frihet 1, 2 og 3.

Frihet 1, 2 og 3 sikrer at de som ønsker å lage og forbedre fri programvare kan gjøre dette uten å være redd for at andre skal utnytte arbeidet deres på en måte de ikke ønsker. Man kan si at de tre siste frihetene er en forutsetning for Frihet 0. Hvis du bare skal bruke et fritt program, trenger du bare vite om at de andre frihetene er der og sikrer din frihet til å bruke god fri programvare.

Fri programvare og lisenser

Mye fri programvare er utgitt under en lisens som heter GNU GPL v3. Denne lisensen er veldig lang, og relativt uforståelig for de av oss som ikke har juridisk embetseksamen. Da er det greit å tenke på at avsnitt 2 er den eneste delen av avtalen som er relevant for deg, hvis du bare skal bruke programvaren. Dette avsnittet er veldig kortfattet og forståelig, og er egentlig ikke noe annet en en formell juridisk formulering av Frihet 0; du kan bruke programvaren til det du vil, når du vil, og så mye du vil. Avsnittet gir deg til og med lov til å endre programvaren, eller få noen andre til å endre det for deg, uten at du trenger å forholde deg til resten av avtalen. Den eneste forutsetningen for slike tilpassinger er at endringene ikke distribueres utenfor din egen organisasjon eller juridiske enhet, i vårt tilfelle UiB.

Det finnes mange andre lisenser som brukes til fri programvare. Hvis du skal lage fri programvare er det smart å benytte en lisens som er anerkjent av Free Software Foundation eller Open Source Initiative, og som er mye brukt. På denne måten legger du til rette for samarbeid med andre. Hvis programvaren er utgitt under en lisens som er kjent fra før, trenger nye samarbeidspartnere ikke å sette seg inn i mange nye juridiske problemstillinger.

Noen mye brukte lisenser er GNU General Public License (GNU GPL), GNU Lesser General Public License (GNU LGPL), eller Mozilla Public License (MPL). De ulike lisensene finnes også i forskjellige versjoner.

Noen frie programmer kan være sydd sammen av ulike komponenter med ulike lisensbestemmelser. Forutsetningen for at dette skal henge sammen er at lisensene er kompatible med hverandre. Hvis du vil lese mer om enmet, kan du finne nyttig informasjon på vevsidene til Free Software Foundation, The Open Source Initiative og Wikipedia.

Fri programvare og terminologi

Fri programvare omtales på engelsk både som "Free Software" og "Open Source Software". Som sagt har FSF laget en definisjon av 'Free Software'. The Open Source Initiative har laget en egen definisjon av begrepet Open Source Software, som igjen er basert på Debians retningslinjer for fri programvare. Debianprosjektet har også laget en god forklaring på hva fri betyr.

Forvirringen rundt terminologi skyldes i stor grad språklige spissfindigheter når det gjelder betydningen av det engelske ordet 'free'. Dette ordet kan bety både fri, som i 'Free Speech', og gratis, som i 'Free Beer'. Når man refererer til fri programvare skal ordet altid forsås som 'Free as in Freedom'. På norsk fungerer begrepet 'fri programvare' etter hensikten. Sammenlign for eksempel denne engelske teksten med den norske oversettelsen. Det er nesten bare engelsk som har denne doble bedtydningen av begrepet 'free'.

Hvorfor bør vi bruke fri programvare?

Fri programvare gir deg som sagt en del rettigheter. Man kan bruke programmet som man vil, installere det på hvor mange maskiner man vil, og dele det med andre. Man er fri til å lære om hvordan programmet er laget, og man kan endre eller forbedre programmet hvis man vil det.

Hvorfor velge fri programvare ved UiB

UiB har kjøpt lisens for mange programmer for alle sine studenter og ansatte. Det kan likevel være interessant å velge fri programvare istedenfor de proprietære programmene.

Her er noen praktiske grunner for å velge fri programvare:

  • Man kan fortsette å bruke fri programvare selv om man ikke lenger arbeider eller studerer ved UiB.
  • Man kan bruke fri programvare til andre ting enn det som er relatert til arbeidet eller studiene ved UiB.
  • Man kan installere og bruke programvaren på så mange maskiner man vil, også private maskiner.
  • Produsenten av programvaren kan ikke hevde at lisensen UiB har kjøpt ikke tillater at du bruker programmet til enkelte typer forskning, eller til enkelte prosjekter.
  • Samarbeidspartnere i inn- og utland kan benytte den samme programvaren på samme vilkår som du.
  • Samarbeidspartnere, som kanskje ikke har tilstrekkelige finansielle ressurser til å kjøpe dyr programvare, kan spare penger.
  • Det er ingen begrensninger knyttet til å ta med seg programvaren når man reiser på studietur.
  • Noen ganger fungerer fri programvare bedre enn annen programvare.
  • Noen funksjoner er bare tilgjengelige i fri programvare.
  • Man er ikke avhengig av en spesiell leverandør for tilpassing eller forbedring av programvaren.
    • Man kan gjøre slikt selv, om man har nødvendig kompetanse eller setter seg inn i det.
    • Eller man har mulighet til å velge blant andre som kan.

Det er også et økonomisk aspekt ved bruk av fri programvare. Man fjerner selvsagt ikke alle kostnader ved å bruke fri programvare; programvaren skal driftes i et stordriftsmiljø, og opplæring og brukerstøtte koster fortsatt penger (eller i alle fall tid, som også er penger). Disse kostnadene påløper enten man bruker fri eller ufri programvare. Likevel er det store økonomiske fordeler ved å bruke fri programvare:

  • Det er ingen lisenskostnader.
  • Det er ingen kostnader til administrasjon av lisenser.
  • Lisensen er ikke avhengig av at brukeren er tilknyttet UiB.

Man trenger altså ikke være bekymret for at man kjøper for få eller for mange lisenser. Og man trenger ikke tenke på om man bruker for mange instanser av programmet samtidig. Man kan kort og godt bruke programmet til det man vil, når man vil, og så mye man vil. Konkurranse om utvikling og opplæring kan også gi innsparinger. I en stor organisasjon som UiB er dette til sammen veldig kostnadsbesparende.

Er det trygt å bruke fri programvare?

Vanligvis stoler vi på at selskapet som selger programvaren går god for at den virker etter hensikten, og at programmet ikke ødelegger datamaskinen for oss. Med fri programvare er det ofte ikke noe selskap som kan ta dette ansvaret. Er det da trygt å bruke fri programvare?

Det er ikke mulig å gi et generelt svar på dette. Det beste er å tenke seg om, og vurdere situasjonen i hvert enkelt tilfelle. Her er noen punkter som kan være verdt å sjekke når man skal vurdere kvaliteten på fri programvare:

  • Kjenner du noen som bruker programvaren?
  • Har du hørt om programvaren før?
  • Er programmet en del av en anerkjent distribusjon av GNU/Linux?
    Man kan for eksempel sjekke hovedpakkekatalogene til Debian Stable.
    Det skal mye til å få et virus eller en trojansk hest inn i katalogene til Debian/Stable main.
    Det samme gjelder nok også for andre distribusjoner, og for OpenBSD.
  • Ser programmet ut til å ha et sunt og levende fellesskap av utviklere?
    Et sunt fellesskap lar alle komme til orde, og sensurerer ikke eventuelle kritiske røster.
    Et sunt fellesskap har åpne arkiver av all kommunikasjon rundt utviklingen av programmet.
    Man trenger ikke registrere seg som del av fellesskapet uten at man vil bidra til utviklingen eller stille spørsmål.
    Ofte finnes svar på mange problemstillinger i disse arkivene.

IT-Avdelingen ved UiB kan ikke gi noen garantier for fri programvare som er omtalt på disse sidene. IT-Avdelingen kan heller ikke gi garantier for proprietære programmer. Nesten all programvare, enten den er fri eller ufri, leveres med såkalt 'Disclaimer of Warranty' og 'Limited Liability', det vil si at utgiverne frasier seg alt ansvar for skade og tap av data. Få, om noen, selskaper garanterer for 'Fitness for a particular purpose'. All programvare skal brukes i henhold til programmets lisens, End User License Agreement (EULA) og Terms of Sevice (ToS).

Tips gjerne om fri programvare du kjenner

Hvis du har fri programvare du bruker i arbeidet eller studiene ved UiB, vil vi gjerne at du skriver om det på en egen side her på denne wikien, eller at du skriver noe om det på diskusjonssidene til denne artikkelen. Kanskje andre vil ha stor nytte av det samme programmet, eller av dine erfaringer/tips.


Oversikt over fri programvare som er omtalt på denne wikien