IT-forum 2024: Forskjell mellom sideversjoner

Fra IThjelp
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(25 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 19: Linje 19:


Kontaktperson: [https://www.uib.no/personer/Jon.Eikhaug Jon Eikhaug]
Kontaktperson: [https://www.uib.no/personer/Jon.Eikhaug Jon Eikhaug]
Programmet med innhold og tider er under arbeid og med forbehold. Noen tema og beskrivelser er foreløpige/arbeidstitler.


== Program tirsdag 19. mars ==
== Program tirsdag 19. mars ==
Linje 38: Linje 36:
|- style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
| 09:15
| 09:15
| '''Universitetsdirektørens perspektiver ''' <BR> Digitale tjenester i den nye virkeligheten ''(endelig tittel kommer)''
| '''Universitetsdirektørens perspektiver ''' <BR> Digitale tjenester i den nye virkeligheten ''''
| '''Tore Tungodden''' er universitetsdirektør ved UiB
| '''Tore Tungodden''' er universitetsdirektør ved UiB
|  [[Fil:Tore_Tungodden.jpg|150px|center]]
|  [[Fil:Tore_Tungodden.jpg|150px|center]]
Linje 44: Linje 42:
| 09:35
| 09:35
| '''Digital Transformasjon i Praksis – Produktorientert utvikling med demokratisert digital leveranse '''
| '''Digital Transformasjon i Praksis – Produktorientert utvikling med demokratisert digital leveranse '''
| TBA
Gartners analyser viser at 70% av digitale investeringer innen 2025 ikke vil levere på forventede resultater. Mye pga. manglende planlegging og gjennomføring. Men, for de som får dette til er gevinstene opp mot 3x i bla. effektivitet. Teknologi og Digitalisering er ikke lenger en øvelse for teknologene, men omfatter hele virksomheten og må drives fra ledelsen i felleskap.
|  
| '''Philip Christensen''', Senior Executive Partner – [https://www.gartner.com/ Gartner Norge], jobber som strategisk rådgiver innen bla. UH-sektoren, helsesektoren og Forsvaret. Gartner er et globalt selskap som driver analyse og forskning innen særlig teknologitrender.
|[[Fil:Philip Christensen.jpg|150px|sentrer]]
|- style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
| 10:10
| 10:10
Linje 57: Linje 56:
| '''Julia Holte Sempler''' er stabsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet, og har blant annet ansvar for utvikling og utrulling av UiTs nye strategi «Eallju – Drivkraft i nord». Julia har lang erfaring med kontinuerlig forbedring som grunnmetode og tenkemåte i sitt arbeid. Det siste året har hun også vært konstituert Studiedirektør, og på den måten hatt anledning til å både strategisk og operativt sette sammenhengende tjenester på dagsorden. <BR><BR>
| '''Julia Holte Sempler''' er stabsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet, og har blant annet ansvar for utvikling og utrulling av UiTs nye strategi «Eallju – Drivkraft i nord». Julia har lang erfaring med kontinuerlig forbedring som grunnmetode og tenkemåte i sitt arbeid. Det siste året har hun også vært konstituert Studiedirektør, og på den måten hatt anledning til å både strategisk og operativt sette sammenhengende tjenester på dagsorden. <BR><BR>
'''Svein Are Tjeldnes''' er en erfaren fasilitator, prosessveileder og designtenker innen kontinuerlig forbedring ved UiT. Han er medskaper til videobloggen #bærekraftigfacilitation, en omfattende nettressurs for fasilitering. Gjennom de siste fire årene har Svein Are ledet et stort tjenestedesign-prosjekt om sammenhengende tjenester ved UiT.
'''Svein Are Tjeldnes''' er en erfaren fasilitator, prosessveileder og designtenker innen kontinuerlig forbedring ved UiT. Han er medskaper til videobloggen #bærekraftigfacilitation, en omfattende nettressurs for fasilitering. Gjennom de siste fire årene har Svein Are ledet et stort tjenestedesign-prosjekt om sammenhengende tjenester ved UiT.
| [[File:J_H_Sempler.jpg|150px]] <br><br><br><br> [[File:B_A_Tjeldnes.png|150px]]
| [[File:J_H_Sempler.jpg|150px]] <br> [[File:B_A_Tjeldnes.png|150px]]
|- style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
| 11:00
| 11:00
| '''Helhetlig styring og tilnærming til plattform som produkt ''' <br><br> Hvilke utfordringer møter man når ambisjonen er helhetlig styring av store kliniske systemer og tradisjonelle infrastrukturtjenester? Hvordan bygge gode miljøer med plattform som produkt og samtidig navigere mellom sky og on-premise?   
| '''Helhetlig styring og tilnærming til plattform som produkt ''' <br><br> Hvilke utfordringer møter man ved overgang til å drifte løsninger som plattform og ikke som mange enkeltkomponenter som er fordelt ut på ulike områder? Hvordan få hybrid sky til å virke som et hele, er det mulig?   
| '''Peter Galambos''', seksjonsleder Skytjenester, Helse Vest IKT
| '''Peter Galambos''', seksjonsleder Skytjenester, Helse Vest IKT. Tidligere ansvarlig for M365 i Vestland fylkeskommune og mange års erfaring som sjefskonsulent i Atea.
|  
|  
|- style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
Linje 87: Linje 86:
|- style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
| 13:30
| 13:30
| '''Informasjonssikkerhet i forskerhverdagen'''
| '''Computing in high-energy physics'''
Informasjonssikkerhet i forskerhverdagen (endelig tittel kommer)
The talk addresses computing, networking and software issues for the world’s leading data‐intensive science experiments that currently analyze hundreds of petabytes of data using worldwide computing resources.
| '''Dieter Röhrich''', professor ved Institutt for fysikk og teknologi
| '''Dieter Röhrich''', professor ved Institutt for fysikk og teknologi
| [[File:Dieter_R.jpg|150px]]
| [[File:Dieter_R.jpg|150px]]
|- style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
| 13:50
| 13:50
| '''Politiet gir oss sine perspektiver på informasjonssikkerhet og hvordan de arbeider med dette ''' (endelig tittel kommer)
| '''Sikkerhet i det digitale rom'''
| Vest politidistrikt (TBA)
Politiet gir oss sine perspektiver på informasjonssikkerhet og hvordan de arbeider med dette  
|
| '''Stian André Ekerhovd''' er spesialetterforsker ved Seksjon for økonomisk-, miljø- og arbeidslivskriminalitet i Vest politidistrikt. Stian er fagansvarlig for taktisk etterforskning av kryptovaluta i distriktet.
 
'''Håkon Eide''' er spesialetterforsker ved Seksjon for kriminalteknikk og er fagansvarlig for teknisk etterforskning av kryptovaluta.
 
Begge er sivile og har utdanning fra hhv. data- og økonomifeltet og arbeider med etterforskning, veiledning og opplæring i politidistriktet blant annet innen kriminalitet i det digitale rom. 
 
|- style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
| 14:20
| 14:40
| '''Fra informasjonssikkerhet til nasjonal sikkerhet'''
| TBA
|
|- style="vertical-align:top;"
| 14:55
| Pause
| Pause
|
|
Linje 110: Linje 109:
Det gjøres stadig fremskritt i utviklingen av kvantedatamaskiner og det er velkjent at når slike maskiner blir modne nok kan de lett knekke mye av kryptografien som brukes til å sikre dagens digitale kommunikasjon.  Å skifte ut all kryptografi som er sårbar for kvantedatamaskiner vil bli en lang prosess som det er viktig å komme i gang med så snart som mulig.  Vi forklarer hvilken type kryptografi som er sårbar, hvor den typisk finnes, hva den må erstattes med, og hva som er blitt gjort så langt.  
Det gjøres stadig fremskritt i utviklingen av kvantedatamaskiner og det er velkjent at når slike maskiner blir modne nok kan de lett knekke mye av kryptografien som brukes til å sikre dagens digitale kommunikasjon.  Å skifte ut all kryptografi som er sårbar for kvantedatamaskiner vil bli en lang prosess som det er viktig å komme i gang med så snart som mulig.  Vi forklarer hvilken type kryptografi som er sårbar, hvor den typisk finnes, hva den må erstattes med, og hva som er blitt gjort så langt.  
| '''Håvard Raddum''', Chief Research Scientist, Simula UiB  
| '''Håvard Raddum''', Chief Research Scientist, Simula UiB  
Håvard Raddum jobber som seniorforsker ved kryptoavdelingen i Simula UiB og har i tillegg en bistilling ved NSM.  Han har mer enn 20 års erfaring med forskning i kryptologi og har veiledet en rekke master- og PhD-studenter til fullført grad innen kryptologi og cybersikkerhet.
Håvard jobber som seniorforsker ved kryptoavdelingen i Simula UiB og har i tillegg en bistilling ved NSM.  Han har mer enn 20 års erfaring med forskning i kryptologi og har veiledet en rekke master- og PhD-studenter til fullført grad innen kryptologi og cybersikkerhet.
| [[Fil:Raddum.png|150px|center]]
| [[Fil:Raddum.png|150px|center]]
|- style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
Linje 116: Linje 115:
| '''Kunstig intelligens: muligheter og begrensninger'''
| '''Kunstig intelligens: muligheter og begrensninger'''
Står vi på terskelen til en ny æra hvor maskiner overgår menneskelig intelligens? Vil KI nå et punkt av selvforbedrende intelligens, en slags singularitet? Hva er egentlig mulighetene og begrensningene med KI?  
Står vi på terskelen til en ny æra hvor maskiner overgår menneskelig intelligens? Vil KI nå et punkt av selvforbedrende intelligens, en slags singularitet? Hva er egentlig mulighetene og begrensningene med KI?  
| '''Pål Grønås Drange''', førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, UiB  
| '''Pål Grønås Drange''', førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, UiB. Drange forsker på algoritmer på nettverk og diskrete strukturer. Han arbeider også med eksperimentell algoritmikk, inkludert algoritmeutvikling, maskinlæring og anbefalingsalgoritmer. Hans nåværende forskningsprosjekter inkluderer algoritmer for å sikre nettverk, overlappende clustering og autonom droneinspeksjon. Drange er tilknyttet Center for Data Science ved UiB, og er deltaker i forskningsprosjektene Algorithmic Foundations for Trustworthy AI, og Machine Teaching for Explainable AI. Siden 2021 har han vært fagansvarlig for IT og Algoritmer i Store Norske Leksikon og er medlem av programkomiteer for Supercompute---International Conference for High Performance Computing og Scandinavian Symposium on Algorithm Theory, samt konstituert leder for programstyret for Sivilingeniørstudiet i Data Science ved UiB
|  [[Fil:P_G_Drange.jpg|150px|center]]
|  [[Fil:P_G_Drange.jpg|150px|center]]
|- style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
Linje 136: Linje 135:


==Program onsdag 20. mars==
==Program onsdag 20. mars==
Programmet med innhold og tider er under arbeid og med forbehold. Noen tema og beskrivelser er foreløpige/arbeidstitler.


{| class="wikitable"  
{| class="wikitable"  
Linje 171: Linje 168:
| 10:35
| 10:35
|'''Hvordan jobber biblioteket med KI-verktøy for undervisning og forskning: noen refleksjoner'''
|'''Hvordan jobber biblioteket med KI-verktøy for undervisning og forskning: noen refleksjoner'''
| '''Nivedita Gangopadhyay''', førstebibliotekar, filosofi og <br> '''Pål Steiner''', førstebibliotekar, for arkeologi, religionsvitenskap og klassisk ved UiB
| '''Nivedita Gangopadhyay''', førstebibliotekar, filosofi og <br><br><br><br><br><br><br> '''Pål Steiner''', førstebibliotekar, for arkeologi, religionsvitenskap og klassisk ved UiB
|[[Fil:Nivedita.jpg|150px|sentrer]] [[Fil:PålSteiner.jpg|150px|sentrer]]
|[[Fil:Nivedita.jpg|150px|sentrer]] [[Fil:PålSteiner.jpg|150px|sentrer]]
|
|
Linje 179: Linje 176:
Ved Mohn Medical Imaging and Visualization Centre er «Medical AI» et eget område som handler om å anvende kunstig intelligens på utfordringer innen helsevesenet. Som et felt befinner det seg hovedsakelig i krysningen mellom klinisk medisin, medisinsk forskning og maskinlæringsteknikk. Hør hvordan senteret benytter integrerte KI-løsninger for automatisk tumorsegmentering og innen andre områder.   
Ved Mohn Medical Imaging and Visualization Centre er «Medical AI» et eget område som handler om å anvende kunstig intelligens på utfordringer innen helsevesenet. Som et felt befinner det seg hovedsakelig i krysningen mellom klinisk medisin, medisinsk forskning og maskinlæringsteknikk. Hør hvordan senteret benytter integrerte KI-løsninger for automatisk tumorsegmentering og innen andre områder.   
| '''Hauke Bartsch''', forsker ved Haukeland Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, UiB  
| '''Hauke Bartsch''', forsker ved Haukeland Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, UiB  
|[[Fil:HaukeBartsch.png|150px|sentrer]]
|
|
|- style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
Linje 188: Linje 186:
| 11:45
| 11:45
| '''NREC Services from a researcher’s perspective'''   
| '''NREC Services from a researcher’s perspective'''   
NREC.no is a self-managed, low-cost cloud platform designed for researchers in Norway, offering IT infrastructure as a service for computational projects. In my presentation, I will highlight success stories of NREC's usage, particularly focusing on non-sensitive research data.
| '''Tomasz Stokowy''', produktlinjeleder Vitenskapelige beregninger, IT-avdelingen UiB
| '''Tomasz Stokowy''', produktlinjeleder Vitenskapelige beregninger, IT-avdelingen UiB
|[[Fil:Tomasz Krzysztof.jpg|150px|sentrer]]
|[[Fil:Tomasz Krzysztof.jpg|150px|sentrer]]
Linje 193: Linje 192:
|- style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
| 12:10
| 12:10
| (''Tittel kommer'')
|'''Tjenesteplattformen på NIRD; skytjenester for forskningsdata'''
NIRD driftes av NRIS som er et samarbeid mellom Sigma2 og IT-avdelingene ved BOTT-universitetene om drift av den nasjonale e-infrastrukturen for tungregning og datalagring for forskning i Norge. NIRD er en lagringsressurs for forskere som har en kapasitet på 49 PB.
På toppen av NIRD har vi Tjenesteplattformen basert på Kubernetes. Tjenesteplattformen gir en fleksibel løsning for å sette opp fagspesifikke portaler, dataprosessering, visualisering og deling av forskningsdata.
| '''Siri Kallhovd''', senioringeniør, IT-avdelingen UiB
| '''Siri Kallhovd''', senioringeniør, IT-avdelingen UiB
| [[Fil:Siri Kallhovd.jpg|150px|sentrer]]
| [[Fil:Siri Kallhovd.jpg|150px|sentrer]]
Linje 204: Linje 205:
|- style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
| 13:30
| 13:30
| '''Bruk av IT-tjenester fra en forskers perspektiv'''
| '''Bruk av genomsekvensering i biomedisinsk forskning og sykdomsdiagnostikk – mange utfordringer knyttet til håndtering og lagring av genomdata'''
(''endelig tittel kommer'')  
Bestemmelse av arvestoffet vha. nestegenerasjon sekvensering (NGS)-teknologi brukes i økende grad i biomedisinsk forskning, bl.a. for å identifisere og kartlegge de genetiske årsakene til sjeldne arvelig sykdommer og utvikling av forskjellige typer kreft. Denne forskningsaktiviteten har ledet frem til nye diagnostiske muligheter, der det ut fra påvisning av spesifikke genetiske varianter er mulig å gi presise diagnoser og persontilpasset behandling og oppfølgning, såkalt presisjonsmedisin. Mange land har etablert store nasjonale program i skjæringsfeltet mellom forskning og diagnostikk, slik som Genomics England og Danish National Genome Center. I Norge har Regjeringen gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å planlegge et nasjonalt genomsenter som skal bidra til å yte helsehjelp, kvalitetskontroll og forskning. I presentasjonen vil jeg gi en oversikt over produksjon og bruk av genomdata på dette feltet, med fokus på IKT-relaterte utfordringer i forbindelse med håndtering, analyse/tolkning, deling, overføring og lagring av slike genomdata.
| '''Vidar Steen''', professor i klinisk molekylærmedisin, Klinisk institutt 2, Det medisinske fakultet, UiB  
| '''Vidar M. Steen''', er avdelingssjef ved Avd. for medisinsk genetikk, Haukeland universitetssykehus (HUS), og professor ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen (UiB). Han har i ca. 20 år ledet Kjernefasiliteten for genomikk (GCF) ved UiB, som tilbyr NGS-basert sekvenseringsservice for brukere ved UiB og HUS. Han har også lang erfaring fra forskning og diagnostikk av arvelige sykdommer og genetisk sykdomsrisiko, og han er medlem av Bioreferansegruppa i Helsedirektoratet.
|[[Fil:VidarSteen.jpg|150px|sentrer]]
|[[Fil:VidarSteen.jpg|150px|sentrer]]
|
|
Linje 225: Linje 226:
| '''Fra kuleramme til kvantedatamaskiner: hva skal vi med disse greiene?'''  
| '''Fra kuleramme til kvantedatamaskiner: hva skal vi med disse greiene?'''  
Opp gjennom historien har menneskeheten brukt forskjellige regnemaskiner for å kunne løse problemer effektivt. I oldtidens Mesopotamia brukte man kulerammen for å regne mer komplekse regnestykker enn man klarte med ren hoderegning. Denne teknologien gav oss enorme fremskritt som samfunn, og siden den gang har vi fått stadig mer avanserte regnemaskiner. I dag går omkring 85% av menneskeheten rundt med en smarttelefon med enorm regnekapasitet, og vi har tilgang til ytterligere regnekraft via internett. Til tross for dette er det mye snakk om kvantedatamaskiner for tiden. For eksempel skal Kina etter sigende bruke 160 milliarder NOK på kvanteforskning i de kommende årene – omlag 16 ganger så stort som det Norges forskningsråd bruker på all forskning i hele Norge. Så hva er disse kvantedatamaskinene godt for, og hva skal vi med dem? I dette innlegget ser vi på kvantedatamaskinens inntog i et historisk perspektiv, går gjennom noen grunnleggende egenskaper, og viser noen eksempler på hva de kan brukes til.
Opp gjennom historien har menneskeheten brukt forskjellige regnemaskiner for å kunne løse problemer effektivt. I oldtidens Mesopotamia brukte man kulerammen for å regne mer komplekse regnestykker enn man klarte med ren hoderegning. Denne teknologien gav oss enorme fremskritt som samfunn, og siden den gang har vi fått stadig mer avanserte regnemaskiner. I dag går omkring 85% av menneskeheten rundt med en smarttelefon med enorm regnekapasitet, og vi har tilgang til ytterligere regnekraft via internett. Til tross for dette er det mye snakk om kvantedatamaskiner for tiden. For eksempel skal Kina etter sigende bruke 160 milliarder NOK på kvanteforskning i de kommende årene – omlag 16 ganger så stort som det Norges forskningsråd bruker på all forskning i hele Norge. Så hva er disse kvantedatamaskinene godt for, og hva skal vi med dem? I dette innlegget ser vi på kvantedatamaskinens inntog i et historisk perspektiv, går gjennom noen grunnleggende egenskaper, og viser noen eksempler på hva de kan brukes til.
| '''André Brodtkorb''', instituttleder og professor ved OsloMet, institutt for informasjonsteknologi
| '''André Brodtkorb''' er professor i beregningsvitenskap og instituttleder ved Institutt for informasjonsteknologi. Han har doktorgrad fra Universitetet i Oslo (2010), og har tidligere vært forsker ved SINTEF og ved Meteorologisk Institutt. Han har også undervist ved forskjellige institusjoner, inkludert nesten ti år ved Universidad de Granada. Hans fagfelt er i skjæringspunktet mellom matematikk, numerikk og informatikk, og han er en forkjemper for åpen og reproduserbar forskning.
| [[Fil:AndreBrodtkorb.jpg|150px|sentrer]]
| [[Fil:AndreBrodtkorb.jpg|150px|sentrer]]
|
|

Siste sideversjon per 19. mar. 2024 kl. 08:11

Web-overskrift IT-forum 2024 rød.png

Bli med på IT-forum 2024: Digitale tjenester i en ny virkelighet

Hvor: Solstrand Hotel & Bad ved Os.
Når: Tirsdag 19. og onsdag 20. mars 2024
Hvem: IT-brukere og samarbeidspartnere ved Universitetet i Bergen og andre institusjoner i universitets- og høyskolesektoren

IT-forum er en årlig konferanse som gir deg innsikt i aktuelle tema og utfordringer innen informasjonsteknologi i UH-sektoren.

I år tar vi for oss hvordan vi kan levere gode og trygge digitale tjenester i en verden preget av økonomisk press, sikkerhetstrusler og teknologisk innovasjon. Hør ulike perspektiver på hvordan vi som sektor kan rigge oss for å møte denne "nye virkeligheten". Vi gjør også noen dypdykk innom tema som kvantedatamaskiner, kunstig intelligens, informasjonssikkerhet, personvern og mer. Du vil også få se spennende prosjekter og eksempler på bruk av avansert teknologi i forskning og utdanning.

Meld deg på IT-forum 2024 - det er kun få plasser igjen!

Påmelding er tilgjengelig her

Kontaktperson: Jon Eikhaug

Program tirsdag 19. mars

09:00 ANKOMST OG LITT Å BITE I
09:00 Velkommen til IT-forum
(og to ord om «den nye virkeligheten»)
Tore Burheim er IT-direktør ved Universitetet i Bergen.
Tore Burheim.jpg
09:15 Universitetsdirektørens perspektiver
Digitale tjenester i den nye virkeligheten '
Tore Tungodden er universitetsdirektør ved UiB
Tore Tungodden.jpg
09:35 Digital Transformasjon i Praksis – Produktorientert utvikling med demokratisert digital leveranse

Gartners analyser viser at 70% av digitale investeringer innen 2025 ikke vil levere på forventede resultater. Mye pga. manglende planlegging og gjennomføring. Men, for de som får dette til er gevinstene opp mot 3x i bla. effektivitet. Teknologi og Digitalisering er ikke lenger en øvelse for teknologene, men omfatter hele virksomheten og må drives fra ledelsen i felleskap.

Philip Christensen, Senior Executive Partner – Gartner Norge, jobber som strategisk rådgiver innen bla. UH-sektoren, helsesektoren og Forsvaret. Gartner er et globalt selskap som driver analyse og forskning innen særlig teknologitrender.
Philip Christensen.jpg
10:10 PAUSE
10:30 Digitalisering, samskaping og framtidsansvar – Hvordan bygge sammenhengende tjenester i en ny virkelighet?

En ny virkelighet med press på økonomi, en mer alvorlig inngang til sikkerhet og opplevde hopp i teknologisk innovasjon krever mye av oss, blant annet nye former for samhandling på tvers av de grenser organisasjonskartet bringer. Ved UiT opplever vi sterkt behov for å se ting i større helheter, heller enn å fokusere dypt på enkeltprosessene. Dette utfordrer i stort hvordan vi tenker og leverer sammenhengende tjenester, og hvordan vi tradisjonelt har rigget våre budsjettmodeller. I dette innlegget vil vi formidle hvordan vi ved UiT jobber med behovet for sammenheng og strategisk retning i det vi gjør.

Julia Holte Sempler er stabsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet, og har blant annet ansvar for utvikling og utrulling av UiTs nye strategi «Eallju – Drivkraft i nord». Julia har lang erfaring med kontinuerlig forbedring som grunnmetode og tenkemåte i sitt arbeid. Det siste året har hun også vært konstituert Studiedirektør, og på den måten hatt anledning til å både strategisk og operativt sette sammenhengende tjenester på dagsorden.

Svein Are Tjeldnes er en erfaren fasilitator, prosessveileder og designtenker innen kontinuerlig forbedring ved UiT. Han er medskaper til videobloggen #bærekraftigfacilitation, en omfattende nettressurs for fasilitering. Gjennom de siste fire årene har Svein Are ledet et stort tjenestedesign-prosjekt om sammenhengende tjenester ved UiT.

J H Sempler.jpg
B A Tjeldnes.png
11:00 Helhetlig styring og tilnærming til plattform som produkt

Hvilke utfordringer møter man ved overgang til å drifte løsninger som plattform og ikke som mange enkeltkomponenter som er fordelt ut på ulike områder? Hvordan få hybrid sky til å virke som et hele, er det mulig?
Peter Galambos, seksjonsleder Skytjenester, Helse Vest IKT. Tidligere ansvarlig for M365 i Vestland fylkeskommune og mange års erfaring som sjefskonsulent i Atea.
11:30 Pause
11:45 Helhetlige tjenester gjennom virksomhetsarkitektur

Kan virksomhetsarkitektur være en nøkkel til gode, effektive og trygge IT-tjenester som dekker brukernes og institusjonens behov? Hør hvordan vi har arbeidet ved UiB med å vurdere nye behov, ta gode teknologivalg og tenke helhet i løsninger

Gisle Aas, virksomhetsarkitekt ved IT-avdelingen, UiB Gisle Aas.jpeg
12:10 Fremtidens IT til forskning

Hvordan ser fremtidens IT-landskap for forskning ut? Hva er forskernes behov for IT-løsninger og kan fremtidens IT-tjenester bidra til å løfte forskningen og drive vitenskapelige gjennombrudd?

Alexander Oltu, produktområdeleder Forskning ved IT-avdelingen, UiB Oltu.jpg
12:30 Lunsj
13:30 Computing in high-energy physics

The talk addresses computing, networking and software issues for the world’s leading data‐intensive science experiments that currently analyze hundreds of petabytes of data using worldwide computing resources.

Dieter Röhrich, professor ved Institutt for fysikk og teknologi Dieter R.jpg
13:50 Sikkerhet i det digitale rom

Politiet gir oss sine perspektiver på informasjonssikkerhet og hvordan de arbeider med dette

Stian André Ekerhovd er spesialetterforsker ved Seksjon for økonomisk-, miljø- og arbeidslivskriminalitet i Vest politidistrikt. Stian er fagansvarlig for taktisk etterforskning av kryptovaluta i distriktet.

Håkon Eide er spesialetterforsker ved Seksjon for kriminalteknikk og er fagansvarlig for teknisk etterforskning av kryptovaluta.

Begge er sivile og har utdanning fra hhv. data- og økonomifeltet og arbeider med etterforskning, veiledning og opplæring i politidistriktet blant annet innen kriminalitet i det digitale rom.

14:40 Pause
15:00 Bytt til kvantesikker kryptografi!

Det gjøres stadig fremskritt i utviklingen av kvantedatamaskiner og det er velkjent at når slike maskiner blir modne nok kan de lett knekke mye av kryptografien som brukes til å sikre dagens digitale kommunikasjon.  Å skifte ut all kryptografi som er sårbar for kvantedatamaskiner vil bli en lang prosess som det er viktig å komme i gang med så snart som mulig.  Vi forklarer hvilken type kryptografi som er sårbar, hvor den typisk finnes, hva den må erstattes med, og hva som er blitt gjort så langt.

Håvard Raddum, Chief Research Scientist, Simula UiB

Håvard jobber som seniorforsker ved kryptoavdelingen i Simula UiB og har i tillegg en bistilling ved NSM. Han har mer enn 20 års erfaring med forskning i kryptologi og har veiledet en rekke master- og PhD-studenter til fullført grad innen kryptologi og cybersikkerhet.

Raddum.png
15:30 Kunstig intelligens: muligheter og begrensninger

Står vi på terskelen til en ny æra hvor maskiner overgår menneskelig intelligens? Vil KI nå et punkt av selvforbedrende intelligens, en slags singularitet? Hva er egentlig mulighetene og begrensningene med KI?

Pål Grønås Drange, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, UiB. Drange forsker på algoritmer på nettverk og diskrete strukturer. Han arbeider også med eksperimentell algoritmikk, inkludert algoritmeutvikling, maskinlæring og anbefalingsalgoritmer. Hans nåværende forskningsprosjekter inkluderer algoritmer for å sikre nettverk, overlappende clustering og autonom droneinspeksjon. Drange er tilknyttet Center for Data Science ved UiB, og er deltaker i forskningsprosjektene Algorithmic Foundations for Trustworthy AI, og Machine Teaching for Explainable AI. Siden 2021 har han vært fagansvarlig for IT og Algoritmer i Store Norske Leksikon og er medlem av programkomiteer for Supercompute---International Conference for High Performance Computing og Scandinavian Symposium on Algorithm Theory, samt konstituert leder for programstyret for Sivilingeniørstudiet i Data Science ved UiB
P G Drange.jpg
16:00 Slutt på dagens faglige program
19:00 Aperitiff i foajéen med underholdningsoverraskelse
19:30 Festmiddag

Program onsdag 20. mars

09:00 Laugenes halvtime

Da IT-avdelingen gikk over til produktorganisering i 2021 ble gamle faggrupper splittet opp. Få en intro til konseptet «laug» og hør hvordan laugene har fått en sentral rolle i å ivareta fagkunnskap på tvers av produktteam og avdelinger og få et innblikk i noe av det laugene jobber med.

Anders Myren, senioringeniør ved IT-avdelingen UiB, m.fl.
AndersMyren.png
09:30 Hva er Copilot, og hva har det med ChatGPT å gjøre?

Hva er forskjellene mellom OpenAI, ChatGPT, Microsoft Copilot og Copilot 365? Hvordan og hva kan vi bruke Copilot til, og er det trygt å bruke?
Robert rydder i begreper og viser noe av potensialet i bruk av AI i arbeidshverdagen.

Robert Hetlelid, skyarkitekt ved IT-avdelingen, UiB
RobertHetlelid.jpg
10:00 Generativ KI i forskerhverdagen

Ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen har vi et KI task force team som skal gi råd til ledelsen, og kartlegge arbeidsoppgaver om hvordan vi kan jobbe mer effektivt i administrasjonen og i støtte til forskerne. Her får du høre tanker og tips rundt et slikt initiativ.

Cecilie Nordbotten, seniorrådgiver ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen, UiB
CecilieNordbotten.jpg
10:20 Pause
10:35 Hvordan jobber biblioteket med KI-verktøy for undervisning og forskning: noen refleksjoner Nivedita Gangopadhyay, førstebibliotekar, filosofi og






Pål Steiner, førstebibliotekar, for arkeologi, religionsvitenskap og klassisk ved UiB
Nivedita.jpg
PålSteiner.jpg
11:10 Integrerte KI-løsninger innen radiologi

Ved Mohn Medical Imaging and Visualization Centre er «Medical AI» et eget område som handler om å anvende kunstig intelligens på utfordringer innen helsevesenet. Som et felt befinner det seg hovedsakelig i krysningen mellom klinisk medisin, medisinsk forskning og maskinlæringsteknikk. Hør hvordan senteret benytter integrerte KI-løsninger for automatisk tumorsegmentering og innen andre områder.

Hauke Bartsch, forsker ved Haukeland Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, UiB
HaukeBartsch.png
11:30 Pause
11:45 NREC Services from a researcher’s perspective

NREC.no is a self-managed, low-cost cloud platform designed for researchers in Norway, offering IT infrastructure as a service for computational projects. In my presentation, I will highlight success stories of NREC's usage, particularly focusing on non-sensitive research data.

Tomasz Stokowy, produktlinjeleder Vitenskapelige beregninger, IT-avdelingen UiB
Tomasz Krzysztof.jpg
12:10 Tjenesteplattformen på NIRD; skytjenester for forskningsdata

NIRD driftes av NRIS som er et samarbeid mellom Sigma2 og IT-avdelingene ved BOTT-universitetene om drift av den nasjonale e-infrastrukturen for tungregning og datalagring for forskning i Norge. NIRD er en lagringsressurs for forskere som har en kapasitet på 49 PB. På toppen av NIRD har vi Tjenesteplattformen basert på Kubernetes. Tjenesteplattformen gir en fleksibel løsning for å sette opp fagspesifikke portaler, dataprosessering, visualisering og deling av forskningsdata.

Siri Kallhovd, senioringeniør, IT-avdelingen UiB
Siri Kallhovd.jpg
12:30 Lunsj
13:30 Bruk av genomsekvensering i biomedisinsk forskning og sykdomsdiagnostikk – mange utfordringer knyttet til håndtering og lagring av genomdata

Bestemmelse av arvestoffet vha. nestegenerasjon sekvensering (NGS)-teknologi brukes i økende grad i biomedisinsk forskning, bl.a. for å identifisere og kartlegge de genetiske årsakene til sjeldne arvelig sykdommer og utvikling av forskjellige typer kreft. Denne forskningsaktiviteten har ledet frem til nye diagnostiske muligheter, der det ut fra påvisning av spesifikke genetiske varianter er mulig å gi presise diagnoser og persontilpasset behandling og oppfølgning, såkalt presisjonsmedisin. Mange land har etablert store nasjonale program i skjæringsfeltet mellom forskning og diagnostikk, slik som Genomics England og Danish National Genome Center. I Norge har Regjeringen gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å planlegge et nasjonalt genomsenter som skal bidra til å yte helsehjelp, kvalitetskontroll og forskning. I presentasjonen vil jeg gi en oversikt over produksjon og bruk av genomdata på dette feltet, med fokus på IKT-relaterte utfordringer i forbindelse med håndtering, analyse/tolkning, deling, overføring og lagring av slike genomdata.

Vidar M. Steen, er avdelingssjef ved Avd. for medisinsk genetikk, Haukeland universitetssykehus (HUS), og professor ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen (UiB). Han har i ca. 20 år ledet Kjernefasiliteten for genomikk (GCF) ved UiB, som tilbyr NGS-basert sekvenseringsservice for brukere ved UiB og HUS. Han har også lang erfaring fra forskning og diagnostikk av arvelige sykdommer og genetisk sykdomsrisiko, og han er medlem av Bioreferansegruppa i Helsedirektoratet.
VidarSteen.jpg
13:50 Simulations of smart sensor networks under water

Efficient development of innovative solutions for ocean monitoring is essential to bring new technologies to the market rapidly. Simulations that reduce the need for field-trials and research cruises for testing and verification of new functionality and performance will boost the research and development process significantly. Simulations are also far more environmental-friendly compared to field trials.

Ingvar Henne er fagdirektør ved UiB og senterleder for SFI Smart Ocean. Han har også en bistilling som førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet. Han startet som nyutdannet på Nera, og hadde der ulike lederstillinger innen RF-design og radiokommunikasjon, spesielt med fokus på systemplanlegging og nettverksdesign. Fra 2005 til 2013 var han ansvarlig for radiosystemer og datanettverk for bedriftsmarkedet i NextGenTel. Fra 2014 til 2023 var han seniorforsker og forskningsleder ved NORCE.
IngvarHenne.png
14:10 Pause
14:20 Fra kuleramme til kvantedatamaskiner: hva skal vi med disse greiene?

Opp gjennom historien har menneskeheten brukt forskjellige regnemaskiner for å kunne løse problemer effektivt. I oldtidens Mesopotamia brukte man kulerammen for å regne mer komplekse regnestykker enn man klarte med ren hoderegning. Denne teknologien gav oss enorme fremskritt som samfunn, og siden den gang har vi fått stadig mer avanserte regnemaskiner. I dag går omkring 85% av menneskeheten rundt med en smarttelefon med enorm regnekapasitet, og vi har tilgang til ytterligere regnekraft via internett. Til tross for dette er det mye snakk om kvantedatamaskiner for tiden. For eksempel skal Kina etter sigende bruke 160 milliarder NOK på kvanteforskning i de kommende årene – omlag 16 ganger så stort som det Norges forskningsråd bruker på all forskning i hele Norge. Så hva er disse kvantedatamaskinene godt for, og hva skal vi med dem? I dette innlegget ser vi på kvantedatamaskinens inntog i et historisk perspektiv, går gjennom noen grunnleggende egenskaper, og viser noen eksempler på hva de kan brukes til.

André Brodtkorb er professor i beregningsvitenskap og instituttleder ved Institutt for informasjonsteknologi. Han har doktorgrad fra Universitetet i Oslo (2010), og har tidligere vært forsker ved SINTEF og ved Meteorologisk Institutt. Han har også undervist ved forskjellige institusjoner, inkludert nesten ti år ved Universidad de Granada. Hans fagfelt er i skjæringspunktet mellom matematikk, numerikk og informatikk, og han er en forkjemper for åpen og reproduserbar forskning.
AndreBrodtkorb.jpg
15:00 Takk for i år og avreise

Solstrand-alle-600px.jpg Solstrand2018a.jpg